Sunday, 30 September 2012

Moooooooo says the cow

I was looking though my photos today, and found this picture from summer a couple of years ago. It's taken on the island Jøa, near by Namsos, Norway. I was walking in the mountains with my father, when this cow started following us from the farm at the bottom of the mountain. We just managed to make it turn, as the terrain made it impossible for the animal to walk any further.

I used my Nikon D3100 (with a Tamron lens, though...)

Saturday, 29 September 2012

"Ho som låg der"

Sorry, folks, this time it's in Norwegian. This is a text I just wrote as a school task, as we're now learning "New Norwegian" or whatever to call it (it's the other of the two languages we have for writing). It's called "Ho som låg der", which means "The one (she) that layed there". Excuse the translation... I sent it to my teatcher a few days ago, so I'm still waiting for a grade. Well, here it is - for those of you who have a clue of what this bunch of words means ;)


Ho som låg der
Ho ligger der bare. Heilt aleine. Kven er ho? Det veit eg ikkje, men ho virke på ein måte kjent. Eg trur ho liknar på meg, men meg kan ho jo umuleg være, for det er jo eg som står her og stirar på henne. Likevel er ho heilt aleine.
            Eg stirar og stirar, til eg ikkje kan konsentrere meg. Det blir for overveldande for meg, og eg må tenkje på noko anna. Sjokket over denne åndlause kroppen gjer det vanskelig for meg å være bevisst på nåtida, så minna frå i går strømmar på.
            Eg hugsar at eg hadde gått omkring og tenkt på kjærleiken, og på han eg forbinda den med. Eg elska han da, og eg elskar han ennå. Høgt som himmelen. Eg lurar berre på kva som eigentleg skjedde.
            Det er uvanleg at kvinna spør om giftemål, og det veit eg. Likevel var det akkurat det eg skulle gjere. Tradisjonar er som regler, dei er til for å brytast. Eg hadde lenge vore sikker på kven eg ville tilbringe livet mitt med. Eg tok opp telefonen for å ringe han og be han heim til meg. Den velkjente pipinga; fyrst dei åtte tonane i det eg tasta nummeret, så lyden frå røret. Eg venta i spenning på at han skulle svare. Det gjorde han ikkje. Eg la ifrå meg telefonen igjen.
            ”Du er vel på jobben ennå”, sa eg i lause lufta, som om han kunne høre meg. Eg kjente han godt. Eg visste at han elska meg, og bare meg. For alltid. Det var derfor eg tok sjansen på å fri. Eg visste jo uansett kva han ville svare, og dei vakre orda ville berre bli ei stadefestning.
            Etter et par timar ringte eg kjærasten min igjen, i håp om at han ikkje var opptatt med ein av sine mange påtvinga overtidsjobbar. Han hadde arbeida nærmare tjuefem timar i døgnet i førre uke.
            Han tok telefonen nesten med ein gong, men han svarte ikkje. Han snakka ikkje til meg, og helste på den måten eg kjente så godt. Alt eg høyrde var to stemmar i bakgrunnen. Å tyde kva dei sa var langt over mitt nivå. Dei kviskra, som om dei sa noko hemmelig. Kanskje han planla ein overrasking for meg – kva om han hadde tenkt å fri?
            Midt i alt suset høyrde eg han si: ”Ho må ikkje få vite noko. Eg gjer kva som helst for at ho ikkje skal vite noko.” Den andre stemmen – ei kvinnes – samtykka. Eg la på, og fortsette å snakke med meg sjølv. ”Du vil gjere kva som helst for meg, vil du ikkje?” sa eg, og tenkte at sidan vi nå skulle møtast uansett, trengte eg ikkje å be han. Og om han ikkje ville fri, så skulle eg gjere det før kvelden var omme.
            Eg håpa at han ikkje skulle leggje merke til samtala vår, og skjønne at eg visste om overraskinga. Det ville kanskje såre han, eller gjere han oppgitt. Eg satsa på at han ville ringe meg tilbake når det trengtes, og med telefonen sikkert på høy ringelyd gjekk eg meg ein tur. Ein lang tur.
Eg nøyt den friske brisen og klarna tankane. Eg lurte så frykteleg på kva han hadde planlagt for meg, og eg gleda meg til å finne det ut.
            Eg gjekk og høyrde på mine eigne skritt. Stien eg gjekk på føltes som heime for meg, for eg kunne gå han sjølv med begge auga lukka. Derfor gjorde eg nettopp det.
            Der eg gjekk i blinde for meg sjølv og lytta, syntes eg etter kvart
at eg høyrde eit slags ekko til skritta. ”Kva ein innbillar seg når ein vil”, sa eg, humoristisk. Det gjekk ikkje mange sekunda frå eg hadde avslutta den setninga til eg plutseleg kjente noe hardt i ryggen. Noko skarpt som fikk meg til å ville skrike, og noko som kjentes vått. Da eg sperra auga opp var smerta borte. ”Kva ein innbillar seg når ein er redd”, sa eg. Eg hadde sagt det med den same humoren, og var i gang med ein latter for å riste vekk denne redselen, inntil eg så jenta, som sakte rant som vann ned på bakken.
               
Så låg ho berre der. Kvifor forhindra eg det ikkje? Eg var jo der heile tida, men eg skjønte ingenting. Nå har eg lyst til å hjelpe offeret, men på ei eller anna måte kjenner eg at eg blir dratt frå henne. Denne jenta som ligger der, heilt aleine, medan eg er der.
            Eg kikkar inn i skogen for å sjå etter gjerningsmannen, og der er han. Det må være han. Han springer i full fart mot nokon. Eg skimtar silhuetten til ei høy, slank kvinne der inne i mørket. Heile situasjonen vekker sterke følelsar i meg, og eg forstår ikkje kvifor. Eg prøver å springe etter, men krafta er framleis der. Den trekker meg opp og vekk, lenger og lenger, til eg ikkje veit meir, og eg atter ligger der aleine.

MR

Confrontation

MR
Drawn with charcoal. I kinda just felt like drawing something today... Please comment, so that I can learn from my mistakes. :P  Hope you like it!

Saturday, 22 September 2012

Full moon

 

My dog, Pippi

This is (half of) one of my two dogs. She's a schnauzer. The other dog I have, Ylva, is a chihuahua, by the way, I'll add a photo of her some time as well ;)







MR

Tuesday, 18 September 2012

Candle face

Hello, everyone! This is the final result of my last drawing:
MR 
 

Monday, 17 September 2012

"Domination"

(The guitar chords for this song is A, C, Em, Am/A, C, E, but I guess there's no piont in learning them, since you don't know the melody of the song... Maybe I will make a video where I sing it some time in the future?)

Once upon a time, doing homework at my friend's house, she asked me how many songs I had actually written. I started making a list of them all, trying to find out (I think I got to 13, by the way). At one point I felt like I had forgotten one, although I couldn't remember which one. The only title popping up in my head was "Domination", but I had never written a song with such name. From that day I was determined to write a song called "Domination". Here is it: (feel free to correct, I'm not the best in English...)

You thought that I would not be brave enough to walk that black, old road
I guess domination had failed
Or maybe you're just not in that leader mode, and send me off to hell
Your bad speach just sent me away

So I'm going to walk that feared, black, old road
And ten wild horses can't make me stay
I can get my prince or kill the toad
'Cause in the end I know my goal's okay

MR

Sunday, 16 September 2012

New project

I'm back again... This is an unfinnished drawing of a girl who got half her face burned. I really don't know where I get this kind of inspiration, but actually a lot of my pictures (and some lyrics as well, in fact) turn out like this - creepy. But I guess it's just me, and I love it <3

I will update this when I'm finnished.
MR

Hi!

Thank you for visiting my blog! I will use it to publish my drawings, song lyrics etc. Here is one of my drawings, enjoy! :)